I disse tolerante tider
som vi lever under
er det blitt veldig
populært å hevde
at livet ikke er noe enten/eller,
men et både/og.
Det som er litt merkelig med dette
paradigmeskiftet i livsanskuelse,
er det fundamentalistiske preget
det har fått.
Nå kan ingenting være enten/eller
lengre,
ALT skal på død og liv være både/og.
Jeg vil på det sterkeste uttrykke
min skepsis for dette syn;
jeg har nemlig prøvd denne
både/og-filosofien med en kvinne,
det gikk selvfølgelig til hellvete.
Man kan ikke samtidig både
være sammen med en kvinne
og ikke være sammen med henne.
Her snakker vi enten-eller.
Herregud; det er jo banalt!!
Jeg blir kvalm.