Han satte garn
om natten -
På veien hjem
gikk han i bjørnesaksa.





To visere

Klokka nærmer seg nullpunktet
og Vi To samler svetteperler
til et felles smykke -

eller et prydet tauverk
som uløslig binder
natta til drømmene.





I begynnelsen

Først skapte Han.
På den syvende dag
begikk Han selvmord.





Om forlatelse

Forlat mine synder, sa jeg og
hun tok flere skritt den dagen.
Jeg er forlatt,
tilbake ved utgangspunktet.

(Det må være ved bevissthet
at jeg velger mine ord
fra en postordrekatalog.)





Våre krav

Kravene minker ettersom
sanden forlater timeglasset,
renner ut gjennom fingrene
på et barn:

så mye fikk jeg
så mye hadde jeg
så mye gav jeg
bort.





Vinterkulden

Om vi engang lot som om
vi ikke var,
vet vi nå at det var
en drøm.
For vi er
slik vinterkulden
tar sitt offer:
sovende.





Sykdomsbilde

Radioen spilte alle disse
sangene for meg denne kvelden.
Vekkerklokka stod i rommet
og morgendagen lå oppnøsta i bakhodet,
et hvepsebol i vårsola,
en huggorm som smaker
på lufta for første gang
- slik lå jeg hele natten
og svelget hodepinetabletter.





Todelt landing

Står med det ene benet
plantet i jorden,
det andre hevet i luften
over meg

Står slik og venter,
ser deg komme
slentrende imot,
men jeg vet at
luften bærer ingen.





Cosby og katter

Har du blødd skal du se
at du alltid kommer på
listen over de forkomne

Utelukker denne delen
med en klang av hud
mot blått stål og
en og annen
ihjelslått kropp

De sender deg hit
i beste sendetid,
Du er fanget av et
Øye i en boks

Bildet glir oss forbi
inn mot en annen tid
hvor Cosby er svart
katt over veiene





De fleste

De lar seg kue
som hunder
men reiser aldri bust.
De skriker ut om overgrep
og kryper likevel tilbake
galeleien hvor pisken minner
de om det som står ugjort.
De kjemper mot klokka
og drukner i sekunder-
før de faller til ro
ca 6 fot under jorden.

Og alle deres venner blir beveget
et lite høytidsøyeblikk -
før det samme skjer
om igjen.





Ufattelig enkelt

En unnslipper aldri
sitt eget skinn,
uansett rømningsvei og mulighet
innhentes en -
uansett maskebytting og
utspekulerte ideer om hva
som måtte være mulig,
er det aldri.

Noe bare er slik:
ufattelig enkelt





Natt

Jeg har kastet lasso rundt stearinlyset
og fanget flammen i et dikt

Grep nattehim len med høyre hand og
drysset stjerner på et ark

Har henført meg til stillheten og
latt meg kjærtegne av dens susende stemme

Har krøpet gjennom en sprekk i en drøm og
laget dører fra innsiden

Gikk med flokken over diamantfrossen skaresnø og ble påkalt av månen

Lever i skyggene -





Postkassa

Det var det siste hyggelige
brevet. Etter dette stod postkassa
igjen som en tom sulten kjeft; snerret
og fråda av reklame når jeg nærmet meg,
med mitt navnskilt som en kyklops øye.





Skikkelse

han har en fattigslig nedbrutt tankegang
og en myggs verbale mimikk

er fåmælt enkel og uanvendelig dyp
i sine korte betraktninger

"det ligger større visdom
i en fjernkontroll..." - sier han





b

Hun legger seg rundt
sirkler seg sammen,
slik hunder holder varmen
og blir der -

jeg knytter meg løs
og klamrer meg fast,
kaster øyeblikk på henne
og syr de sammen
utover natta -

ligger der
og hører pusten
slå sprekker





Smilehull

Du har disse smilehullene
jeg stadig faller ned i.
Og jeg faller bunnløst langt
med denne kriblende følelsen
i magen, med denne trangen
til å utsette en landing

Du har slike øyne,
slike som mennesker har
etter et godt måltid eller en
god flaske vin eller etter at ei natt
endelig har bundet
to sammen

Du ser meg ikke; uanskuelig
blir jeg; luftig når blikket
treffer, og bare et vinddrag
fra en åpen dør er nok

Sveipes forbi deg
og du ser meg ikke





Vakuumstorm

Har ingen blåmerker
etter dette lange fallet.
Ingen ytre tegn til
blåøydhet, men
suset mellom øra er
en vak uumstorm:

ligger under isen i et stryk
ser soloppgangen over seg og
venter på varmere tider -





Reirbygger

Fant ingen halmstrå
i håret ditt, ingen lukt
av fuktig gress eller støv
fra sommerfuglvinger -

Ingen greiner hadde
du plukket ut, enda
jeg gang på gang
bød de frem;

for du er ingen
reirbygger





Bare bein

Stormen inne i deg
som presser svetten
frem langs en stripe
over øyenbryna dine

Tornebuskene du stadig
går rett på, og steinene du
sparker til som alltid
er fastfrosset

Stemmene rundt deg
som bisvermer; du
er innesperret - vilt

Og alt håret er klippet
av, du har ingenting
å feste nevene i.

Bare beina å stå på





Etter

halvsmelta står dagen
opp, drar seg ut på trammen
og blir møtt av glødende øyne
som har mistet sine fargesyn;
slik høsten slipper fargene
blant de stormer som
rir den inn i hvitdempa
skygger -





til D.

Øya dine puster
bak mine -
I ditt fravær
ligger brisen fra
pusten din under
huden som hjerteslag
fra en nyfødt





Til slutt

Rovdyret
har felt seg selv -
glemte å trekke inn
klørne da det skulle
klø seg bak øret.

Og hele hodet
er et sår.





Venninne

Fange skal jeg
binde deg til morgentimene
slik morgentåka binder
skogen til åsene

og rundt deg slippe løs
ord som halsende hunder
logre og sikle når du mater meg

og hviske med deg når lufta
er for tynn til å bære stemmer
slik slangetemmeren gjør med
sin kjæledegge

og alltid la deg få føle at du er:
"hud hele veien under klærne"





Hågåbergja, Bø

Det må være underlig å
bo ved Seljordsvatnet
og se sommersola frese
og fråde når den
når vannflata hver sommerkveld

For her er det slik
og etterpå kommer den milde
pusten fra et nybadet barn





Hønsehauken

Der årenettet er festa til
skumringen sitter to skarpe
øyne og holder hele nabolaget
i sine klør

Hvert lille strå som bøyes
Hver spurv som letter
er en nyhetssending

og jeg ser han lytter





Tidsstrømmen

her tidsstrømmen fosser
ubemerket gjennom oss
som om en uventet
kunne se selv solen gråne

de små bekkene alene skjærer
dype furer i landskapet
og kløfter og juv
bærer ekko

enkelte malstrømsstunder
lager offerskåler
andre bare drar en
inn





Om fakiren

Om fakiren kan falle til
ro på en spikerseng
og kalle det kontemplasjon
burde
alle disse spikermattene rundt
meg være
forløsende

Men med en badeball
som selvbilde?





Peptimisten

den som finner trøst i
en utbomba barnehage
eller i navn som
Scandinavian Star og
Estonia
fordi man ikke kjente noen som
var der da eller fordi en selv
ikke var der eller fordi man kjente
noen som kjente noen som var der
og som er her nå
eller som på veien hjem finner en
halvdød katt eller
går forbi galskapen
forbi Oslo Kristne Senter og
deres rabieshyl mot
en healing-video fra USA

Og som ser alt dette
uten selv å miste synet.





Kjærlighat, senere

Vi var som turister over
Besseggen i høysesong;
lot oss fange av utsiktens
overdådighet mens vi
uthula dirra av eldgamle ekko.

Og ingen nyhet kom oss i møte,
ingen usynlig hånd lot seg bevege;
for alt var råttent - og nå
bare jord i en krumma neve.





Mykt

En stadig strøm
av mykt dalende snø
hvisker hvitdempet og

du dytter forsiktig
en usagt setning mot
mitt leie -
bak vinduets blanke
skydd, faller

vi rolig sammen til
en stadig tydelig form

og dukker ned
glir under -
slik beveren treffer
vannflata etter en
munnfull vandring





Liv

Om ingen døde
var alt dødt