Lykke er bare
et fåfengt
ønske
om gjentakelse

Det blir
mye
uavgjort
for tida

Vinteren kommer hurtig
& favner
alle med sin
hvite kappe

Ingen forblir
uberørte
av dens
berøring

Tjønnene fryser til
for at vi
skal glemme
å leve

Du kan ikke, sier du
men vil du,
innerst inne?

Her sitter jeg.

Jeg
behøver ikke
gjøre noe
som helst.

Jeg kan leve.

Kom igjen,

knus meg
til jeg ikke lenger
orker å reise meg
opp igjen

bare for å bli
knust av deg
påny

Jenter
er noen
selvopptatte
vesener

Vi sier at noen bilder
er speilvendte.

Tenk om de ikke
er det.

Tenk om det er
virkeligheten
som er
speilvendt.

Ligger her
& skriver kvantitetsdikt
av verste sort
mens
jeg tenker på
meningen med livet

De feigeste
skal bli
de modigste

Må nok si
at jeg
tror det vil
ta tid
før tiden
vil ha leget
alle de sår
som tiden
nå engang
allerede
har påført meg

Langt der bak
bak broa
& høyt over elva
ligger den,

Ensomhetens Borg.

Tankene om deg
er
uløselig knyttet
sammen med
tanker om døden

Før var livet
en lek.

Nå er det
et helvete.

Urbanisering;
svaret for den
som søker
ensomheten.

La det regne.
Regne så mye
det bare vil.

Det betyr allikevel
ingenting.

Ikke mye

(bare litt)

Bare du
er naturlig
som du

De små steinene
i elva
farer forbi
i en infernalsk fart.

Minner oss om
livets forgjengelighet

Han kom.
Gikk.
Dro igjen
&
ble borte.

Vi har alle
våre små hemmeligheter
som vi ikke
vet om selv.

De former oss
uten at
de er klar over
at vi eksisterer.

Gulebru, Gulebru
Du er så flott der du kneiser
med dine vakre blanke plater
& dine mystiske gule sirkler
med sine høyere metafysiske betydninger.

Gulebru, Gulebru
Før var du liten
men nå har du endelig blitt stor
du står ikke lenger i skyggen av kirken
nå er det du
som stjeler all oppmerksomheten

Gulebru, Gulebru
Du tar med glede imot alle oss
heldige bilister fra øst, vest & syd
du er kortsagt helt perfekt
vi tar gladelig en liten omvei
bare for å kunne kjøre over deg

O Gulebru
Du er i sannhet et mesterverk!

Dersom
jeg ikke
merker
noen bedring
vil jeg
stille min plass
her på jorden
til disposisjon

Sykdom eller ikke.

Hvem vet,
hvem ønsker å vite?

Alene,
men ikke ensom.

De dystre tankene
holder meg med
selskap.

Vi er som
ild & vann
på en flate
omkranset
av roser

Alle snakker om
stillheten før stormen
men
hva med
stormen før stillheten

Det er
usannsynlig usannsynlig
men samtidig
ikke

Lillehammer
er bare en
forsinkelse

En forsinkelse
for de som vet
at livet
er et helt annet sted

Kom enda tettere.
riv opp stråene
med røttene.
La blodet sprute.

Hva betyr
vel et bilde?

(i den store
sammenhengen,
mener jeg?)

En by,
men samtidig
så mye mer.

På alle måter
et sant
helvete.

Jeg er redd
markedet begynner
å bli mettet
når det gjelder
dikt som dette.

Men
det er feigt
å la markedskreftene
styre.

Jeg har mine
tvil

(utvilsomt)

Denne lengselen
etter påny
å se Innsbruck...

Er det noen
mening
i slikt?

Livet
er en
tragedie
med
lykkelig slutt